Kjennetegn på Nyrealismen i Prosa og Lyrikk

Det er skrevet en mengde nyrealistiske tekster, og her presenterer vi et lite knippe:

Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset

Først ut er Kristin Lavransdatter, en av norges kanskje mest kjente bøker, i hvert fall for den litt eldre garde.
Som de fleste nyrealistene valgte Undset å legge historien tilbake i tid, Undset la handlingen i boken til 1300-tallet i middelalderens Norge. I motsetning til litteraturen som ble skrevet i de sene 1800 årene har kvinnene i Undsets verk selv ansvaret for sitt eget liv. Hun skylder ikke på samfunnet rundt, hvis kvinnene begår en feil er det et resultat av et valg de selv har tatt. Personene i Kristin Lavransdatter er individer i valgsituasjoner, som kjemper med seg selv og med moralske problemer knyttet til valgene de tar.

Elvira, av Olaf Bull

Elvira er et dikt av Olaf Bull, som kom ut i diktsamlingen Nye Dikte i 1913. Det forgjengelige er et sentralt tema i Bulls dikt, at livet er vidunderlig og at døden truer. Nyrealismen er bindeleddet mellom realismen og nyromantikken, og dette ser man klart i Elvira, som er et veldig følelsesladet dikt.
Du kan lese hele diktet her hvis du har lyst.

Revolusjonens Røst, av Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen var en revolusjonær kommunist, og hans dikt Revolusjonens Røst bærer kraftig preg av dette. Det er et rytmisk dikt, som gir deg lyst til å marsjere med i revolusjonen. Selv om diktet er alvorlig, ligger det følelser bak det. Ved å be om hjelp fra ”de rene og ranke” med ” brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil” fremstilles kommunistenes kamp som noe nobelt, og det vinner raskt leserens sympati.
Revolusjonens Røst er et godt eksempel på sin tids kommunistiske strømninger i Norge.
Du kan lese hele diktet her hvis du har lyst.

Nr. 13, av Rudolf Nilsen

Her er enda et dikt skrevet av Rudolf Nilsen. Også dette er et typisk ”arbeiderdikt”, mens dette diktet ikke maner til kamp på samme måte som ”Revolusjonens Røst” kommer det også her klart frem hvem Nilsen støtter. Nr. 13 skildrer livet i arbeidernes Oslo, og beskriver på en levende måte hvordan arbeiderklassen levde og bodde. I likhet med "Revolusjonens Røst" er "Nr. 13" bygd opp i strofer med enderim, men det er et mer fortellende dikt i motsetning til "Revolusjonens Røst"s sterkt appellative form.
Du kan lese hele diktet her hvis du har lyst.